Jeg aner ikke hvor e skal begynne, heller ikke hvordan e skal videre føre det,og atter hvordan e skal avslutte det.

Mennesker er teite i seg selv, de vet ikke hva de skal følge og heller ikke hva de skal hendvende seg til. Hvert eneste trekk de gjør kan skade dem selv og de som er rundt dem. Fra å være teit blir de selvmotsigende, vet ikke hvordan de skal få løst noe de selv har stelt i stand og heller ikke hvordan de skal avslutt det.

jeg vet ikke helt hvem som kommer til å lese dette, men jeg håper at det rekker frem til den jeg håper rekker fram til.

Jeg er ikke den som klarer å løse problemer på et blunk, og trenger dermed tid for meg selv for å kunne undersøke og løse dem på min måte. I motsettning til andre kan dette ta sin tid, men jeg håper at det er forstålig. Hvis vedkommede har følt seg ignorert eller kanskje uvel på grunn av mine handlinger, så håper jeg du ser med sympati i situasjonen. Ingen regerer likt og det kan derfor oppstå uforvendtet eller uønsket konsekvens. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal uttrykke meg, men til slutten og sist så ønsker jeg ikke å miste noen jeg er glad i.