Jeg aner ikke hvor e skal begynne, heller ikke hvordan e skal videre føre det,og atter hvordan e skal avslutte det.

Mennesker er teite i seg selv, de vet ikke hva de skal følge og heller ikke hva de skal hendvende seg til. Hvert eneste trekk de gjør kan skade dem selv og de som er rundt dem. Fra å være teit blir de selvmotsigende, vet ikke hvordan de skal få løst noe de selv har stelt i stand og heller ikke hvordan de skal avslutt det.

jeg vet ikke helt hvem som kommer til å lese dette, men jeg håper at det rekker frem til den jeg håper rekker fram til.

Jeg er ikke den som klarer å løse problemer på et blunk, og trenger dermed tid for meg selv for å kunne undersøke og løse dem på min måte. I motsettning til andre kan dette ta sin tid, men jeg håper at det er forstålig. Hvis vedkommede har følt seg ignorert eller kanskje uvel på grunn av mine handlinger, så håper jeg du ser med sympati i situasjonen. Ingen regerer likt og det kan derfor oppstå uforvendtet eller uønsket konsekvens. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal uttrykke meg, men til slutten og sist så ønsker jeg ikke å miste noen jeg er glad i.

I close my eyes
The lantern dies
The scent of awakeningWildhoney and dew
Childhood gamesWoods and lakes
Streams of silver
Toys of olden days

Meadows of Heaven
The flowers of wonder
And the hidden treasures
In the meadow of life
My acre of heaven

A 5-year-old winterheart
In a place called home
Sailing the waves of past

Meadows of Heaven

Rocking chair without a dreamer
A wooden swing without laughter
Sandbox without toy soldiers
Yuletide without the Flight
Dreambound for life

Flowers wither, treasures stay hidden
Until I see the 1st star fallI fall asleep
And see it all:Mother´s care
And color of the kites

Meadows of Heaven

sang: fra naruto "inspirerende....."

You've gotta be exstra careful, with the things nearest to you.
You know the closer you get to something, the tougher it is to see it.

Explain to me this happiness, that you just got experience.
Or maybe you're so blessed, that you can't even remember?
That you stand here now, that you live and breathe.
They are all little miracles just by themselves.

You've gotta be exstra careful, with the things nearest to you.
You know the closer you get to something, the tougher it is to see it.
You've gotta be exstra careful, with the things nearest to you.You know the closer you get to something, the tougher it is to see it. And I'll never take it for granted.

It's fine to say " I'll never give up" and "Keep chasing your dreams" But the more time you spend talking big the less you get done it.
I'll press that handful of courage against my heart, and with the help survive another day, and I'll nevner take it for granted.
Let's go

hatsukoi limited

hatsukoi Limited er en ideell manga som beskriver og uttrykker hvordan ungdomsslivet kunne og kan ha vært for en alminnelig ungdom. Mangaen har utrolig søte jente karakterer som får enhver leser til å like dem, både i uttseende og som personlig.



et univers med muligheter, frustrasjon, sjalusi, barmhjertighet, fantasi, søthet, godhet, dumhet og sist og ikke minst kjærlighet...



jeg pleier vanlig å ikke skrive om mangaer, men denne er morsom, tankevekkende, innholdsrik. jeg antar hver eneste person som leser denne mangaen kjenner seg igjen gjennom en av karakterene, eller i minstfall delvis. dette er en manga som anbefales Stor til alle fans...



handling:

vi befinner oss i et klasse miljø, der alle har et godt forhold med hverandre. Noen jenter er sjenerte, mens andre tørr å vise frem sin personlighet. Felles for dem alle sammen er søtheten hver av dem har i seg selv. Denne søtheten er den ideelle søtheten e noen gang kunne ønske meg fra en jente. Det er umulig å beskrive det med ord. Guttene i klassen er godt fordelt fra å være sjarmerende til å bli pervers i ytterste lager. Sammenliget med guttertanker nå til dags så er det ikke mye forskjell som skiller. Akkurat som jentene så har guttene også forskjellig personlighet som skiller dem veldig ut i fra hverandre. Det er nemlig forskjellen på personlighetene som gjør handlingen morsom og gøy å lese. Det skjer noe hele tiden, så leseren blir aldri sittende å vendte på det spennende skal komme. Ved starten av mangaen fikk jeg en merkelig følelse av at "DETTE" må være en skikkelig jente historie. Etterhvert forstod jeg at jeg hadde aldeles feil. Mangaen innholder ikke bare budskap som trøster eller smidig lager et smilebånd på deg. Man oppfatter mye som påvirker livets avgjørelser, konsekvenser og erfaringer. Man må alltid se en sak fra forskjellig perspektiv.



Jeg oppfatter for eksempel at yamamoto Misakis beslutning den 14 februar var en beslutning jeg ikke skal gjøre i framtiden, tvile tvile som en tikkende bombe som kan utløse hvert eneste sekund. Den som ble skadet tilslutt var henne selv. Den tikkende bomben som ble utløst.



zaitzu- Den sjenerte som ikke turte å vise fram sine følelser, led av tunge smerter. (forstår nøyaltig hvordan det måtte føles)



En spesiell karakter i denne mangaen gav meg en utrolig stor fornøyelse, et budskap som kanskje bare jeg oppfatter. forteller det ike her, siden det er bare uforstålig uansett hvordan jeg prøver meg fram ;p kanskje den som leser mangan vil oppfatte noe av det samme som jeg oppfatter av karakteren bessho koyoi- lille søsteren til Zaitzu



tilslutt må jeg si at jeg føler med Chikura Nao som ikke kunne fortelle det hun måtte ønske til sin senpai før det var for seint.

løping... Nei.... Jogging

hadde fri fra skolen i dag. (Endelig)
endte opp med å jogge sammen med trine rundt fevik. Hun var overraskende god, klarte å holde følge og greier. (eller var jeg bare dårlig selv)
samme det... imponert skal hun ha.
var utrolig koselig, siden jeg faktisk ikke jogget alene på den ruta e vanligvis tar.

dagen før var jeg, morten og Eva på besøk hos Leifsen, vi spilte volleyball før vi dro på stranda. Man skulle sett hvor energifull Morten ble da Eva tok av seg klærene.
(Ernst du gikk glipp av no her)
deretter var vi litt fjortis og tok en nøtt eller sannhet.....off..... det ble masse tull og tøys.... men nå vet vi temmelig mye om hverandre.... nesten litt for mye....

Gradering

oh yeah :D
endelig kom jeg på et litt høyerer nivå... men det var både ulempe og fordeler.
først av alt må jeg Gratulere alle som gikk opp :) (det var alle som var med)
En spesiell gratulasjon til Trine (oransje), Morten (gult) og Lone (grønn)
var utrolig koselig at alle klarte det.

Jeg, morten og glenn var utrolig heldige som hadde gradering på 3 stykker, så vi fikk lange pauser. Det gjorde hele opplegget mye enklere og man fikk fort tilbake pusten.

Fikk som kommentar av Alf, at meg surret litt på teknikkene for jeg gjorde det altfor fort. med andre ord så må jeg bare øve på å presisere :(

Det var en fryd å kunne komme til gult, men ved tanke på at alle våre "gulinger" stikker så endret humøret seg en del. Blandt annet forsvinner Trine, legen, tom og han uhm... "vaktmester".

Får bare håpe i fremtiden så får vi trent sammen.

en siste takk til Trine... hvorfor det? Nei nå kan du lure :D
Takker... hvis du leser innlegget :)

illusion or reality

a illusion mith be more comforting then the real reality... (Kanon)

you might face the sadness by living in reality, and therefore hid inside your own shadow...
by suffring in reality people learn more and more about tru happiness... Once perhaps, they will find the illusion becomming tru reality.